Naturressurskommunenes kommentar:
Regjeringen uttalte på pressekonferansen at kommunene skal få en økt andel av grunnrenteskatten. I det skriftlige grunnlaget står det at kommunene
“skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten via produksjonsavgiften, en økt andel av inntekter ved salg av ny tillatelseskapasitet og en eventuell ekstrabevilgning til kommunesektoren. Havbrukskommuner har også mulighet til å få inntekter ved å skrive ut eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg.”
Det er med andre ord ikke slik at vertskommunene får en andel av selve grunnrenteskatten, slik det gis inntrykk av, grunnrenteskatten går i sin helhet til staten. Men regjeringen ser det altså slik at kommunenes inntekter fra produksjonsavgiften, andel av inntekter ved salg av ny tillatelseskapasitet og en eventuell ekstrabevilgning til kommunesektoren, er en andel av hva staten uten disse ordningene ville ha mottatt i grunnrenteskatten.
Dette mener naturressurskommunene er villedende av to grunner:
- At kommunene mottar inntekter fra andre skatter, er ikke det samme som å motta inntekter fra grunnrenteskatten, selv om staten i stor utstrekning finansierer kommunesektoren gjennom rammetilskudd.
- En eventuell ekstrabevilling til kommunesektoren, vil innebære at også større kommuner i sentrale strøk uten oppdrett vil motta en andel av det staten omtaler som ekstrabevilgninger.
Regjeringen overser med dette også bestemmelsene i Europarådets Charter om lokalt selvstyre fra 15. oktober 1985, hvor det i art 9 nr 3 står:
” En viss andel av de ressursene lokale myndigheter disponerer skal stamme fra lokale skatter som de selv innenfor lovens grenser har myndighet til å fastsette satsene for”
Hovedtrekkene i regjeringens forslag
Utforming av grunnrenteskatten:
- Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
- Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
- For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
- Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.
- For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
- Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
- Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.
Produksjonsavgift og fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor:
- Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo. Avgiften gir stabile inntekter til vertskommunene og -fylkeskommunene. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone.
- Naturressursskatt foreslås ikke. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget.
- Kommunal og fylkeskommunal andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent. Sammen med produksjonsavgiften og ekstrabevilgningen bidrar dette til at halvparten av bruttoinntektene fra grunnrenteskatten vil tilfalle kommunesektoren.
- Fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent.
Grunnrenteskatt
Naturressursene er fellesskapets eiendom. Produksjon av naturressurser som olje/gass eller vannkraft kan ofte gi avkastning utover det som er normalt fordi produksjonen er basert på en begrenset ressurs. Slik ekstraordinær avkastning betegnes gjerne som grunnrente. Gjennom grunnrenteskatten (særskatt) føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet.